Generelt om forvaltningsretten
Forvaltningsloven er den prosessloven forvaltningen må følge når den eksempelvis skal fatte et enkeltvedtak, på samme måte som straffeprosessloven gir regler for fremgangsmåten i straffesaker.
Forvaltningsloven ligger til grunn for kommunenes forvaltning av introduksjonsloven. I lovens § 21 er det direkte regulert at forvaltningsloven gjelder med de særrregler som er fastsatt i introduksjonsloven.
Dersom kommunen bryter noen av de reglene som følger av forvaltningsretten i sin saksbehandling, kan det medføre at de vedtakene de gjør blir ansett som ugyldige. Ugyldighet vil si at vedtaket ikke får den rettsvirkning som det tilsynelatende gir uttrykk for. Et grunnprinsipp i forvaltningsretten et at saksbehandlingen skal være forsvarlig og retten til overprøving av vedtak er et utslag av dette prinsippet.
Kommunale enkeltvedtak kan, etter introduksjonsloven, påklages til fylkesmannen som klageinstans innen forvaltningen. Fylkesmannen kan i utgangpunktet prøve alle sider av saken. Dersom brudd på forvaltningsrettens regler kan ha hatt påvirkning på vedtaket, kan det medføre at fylkesmannen setter vedtaket til side som ugyldig. I siste innstans kan vedtak også påklages til domstolene.
Enkeltvedtak
Kommunene er pålagt å foreta en rekke beslutninger etter introduksjonsloven på vegne av den enkelte innvandrer. Introduksjonsloven § 21 regulerer hvilke beslutninger som etter loven skal anses som enkeltvedtak. For enkeltvedtak er det regler i forvaltningsloven for hvordan kommunen skal gå frem for å fatte et slikt vedtak. Dersom disse reglene ikke følges kan vedtaket være ugyldig.
Reglene for enkeltvedtak er organisert ut fra de ulike stadier i forvaltningsprosessen. Forvaltningsloven slår fast at forvaltningen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Forhåndsvarsel
Det skal gis forhåndsvarsel til den vedtaket vil bli rettet mot, slik at vedkommende skal få mulighet til å uttale seg og sikre at alle relevante opplysinger kommer frem. Den det gjelder har rett til å se sakens dokumenter i løpet av prosessen.
Skriftlighet
Enkeltvedtak skal i all hovedsak være skriftlige. Det kan vanskelig tenkes noen situasjoner innen introduksjonslovens felt, hvor det kan forsvares å fatte vedtak muntlig. Kommunen skal søke å gjøre enkeltvedtak så klare og utvetydige som mulig, slik at det ikke oppstår tolkningsproblemer i etterkant.
Begrunnelse
En rekke hensyn taler for at enkeltvedtaket skal begrunnes, og det er også hovedregelen. En god begrunnelse kan gjøre det lettere å innfinne seg med resultatet, dersom en eksempelvis har fått avslag på deltakelse på introduksjonsprogram.
Videre kan begrunnelsen avsløre om kommunen har misforstått regelverket, eller lagt feil faktum til grunn og dermed medføre at vedtaket blir påklaget. Hvor langt plikten til å begrunne vedtaket går, vil avhenge av hva enkeltvedtaket regulerer.
Dersom en part har fått innvilget det som er søkt, uten at det er satt vilkår fra kommunens side, er det ingen hensyn som taler for en utførlig begrunnelse. Motsatt vil kravet til begrunnelse øke ved et avslag. Etter god forvaltningsskikk og arkivloven skal enkeltvedtak arkiveres for ettertiden.
Klage på vedtak
Negative enkeltvedtak kan påklages til et overordnet forvaltningsorgan. Man har altså krav på en ny realitetsavgjørelse i saken. Ifølge Introduksjonslovens § 22 er fylkesmannen klageinstans for enkeltvedtak.
For å unngå at den enkelte selv må finne ut av hvilket organ som er klageinstans, bestemmer forvaltningsloven at klagen fremsettes vedtaksorganet, som videresender saken til klageorganet.
Vedtaksorganet, på introduksjonslovens felt - kommunen, har kompetanse til å endre sitt opprinnelige vedtak i favør av klageren. Det kan skje dersom den ut fra de nye opplysninger som fremkommer i klagen vurderer saken annerledes enn tidligere.
Dersom klagen blir videresendt fylkesmannen, skal fylkesmannen først undersøke om det påklagede er et enkeltvedtak som de har kompetanse til å klagebehandle. Dersom de kommer til at dette foreligger, kan enkeltvedtaket stadfestes (eventuelt formulert som at klagen avvises/ikke fører fram), omgjøres eller settes til side som ugyldig.
Dersom vedtaket anses ugyldig, gjerne fordi kommunen ikke har rettsgrunnlag til å fatte et slikt vedtak eller at prosessreglene for enkeltvedtak ikke er fulgt, må kommunen fatte nytt vedtak i saken.
IMDi innhenter hvert halvår oversikt over antall klager på kommunale enkeltvedtak som landets fylkesmannsembeter behandler. Generelt kan det sies at det er relativt få klager og at de fleste vedtak blir oppretthold av fylkesmannen.
