Programmet skal være på fulltid:
For et program som består av aktiviteter uten krav til forberedelser eller etterarbeid, er 37,5 timer per uke fulltid.
For et program hvor de ulike tiltak stiller betydelige krav til egenaktivitet, vil fulltid være 30 timer per uke.
Hovedelementene i introduksjonsprogram
Hovedelementene i introduksjonsprogrammet har sin bakgrunn i formålet med ordningen. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er en helt sentral del av et introduksjonsprogram. For å klare overgangen til det ordinære utdanningssystemet eller arbeidslivet, er gode kunnskaper i norsk nødvendig.
Norskopplæringen kan bestå av klasseromsundervisning, nettbaserte løsninger eller språkpraksis. Den ytre rammen for denne undervisningen er på 3000 timer, selv om kravet til norskopplæring for å kunne søke bosettingstillatelse og statsborgerskap kun er 300 timer.
Mange deltakere på introduksjonsprogram klarer overgangen til det ordinære arbeidsliv uten å ha tilstrekkelig opplæring i norsk. En kan da være i den situasjonen at vedkommende ikke lengre har behov for grunnleggende kvalifisering i forhold til å få et arbeid en kan forsørge seg gjennom.
Samtidig har ikke han/hun gode nok norskkunnskaper til å fungere på andre arenaer i samfunnet. I disse situasjonene kan kommunen tilby norskopplæring innen rammene av 3000 timer, etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet.
Det andre hovedelementet i introduksjonsprogrammet er tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Dette elementet vil variere ut i fra en rekke forhold avhengig av hva som passer for den enkelte deltaker, hva deltakeren ønsker og lokale forhold - slik som mulighet til å finne gode arbeidspraksisplasser. Mulighetene for gode individuelt tilpassede program, vil være mindre utfordrene i områder med stort og variert nærings- og organisasjonsliv.
Kommunens rolle
Introduksjonsloven legger ansvaret for å tilby introduksjonsprogram til kommunen. Når vi ser bort fra familiegjenforente, er det kun personer som er bosatt i kommunen, gjennom avtale med IMDi, som er omfattet av personkretsen til introduksjonsprogrammet.
Dette innebærer for det første at personer som flytter fra den kommunen vedkommende er bosatt i etter avtale, ikke får rett til å delta i program i tilflyttingskommunen. Mange deltakere er ikke klar over dette. Mange av de klagene på avslag på introduksjonsprogram som behandles hos fylkesmennene, gjelder personer som har fått avslag på program i tilflyttingskommunen.
På bakgrunn av dette er det sentralt at rådgiverne i kommunen informerer programdeltakere som planlegger å flytte, hvilke konsekvenser det kan få for senere rett til å delta i program.
Mange ulike etater, også statlige, kan være involvert i en persons introduksjonsprogram. Det er kommunen som er ansvarlig for å tilby introduksjonsprogram, og som skal samkjøre og koordinere de involverte etater. Etter introduksjonsloven skal kommunen foreta en rekke beslutninger på vegne av deltakerne. Mange av disse beslutningene er enkeltvedtak.
Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) er innført til bruk for:
- kommunen, for å gjennomføre ordningene i introduksjonsloven
- utledingsmyndighetene, ved behandling av søknader om bosettingstillatelse og statsborgerskap
- evaluering av ordningene
Gjennom forskriften til NIR, som er gitt med hjemmel i introduksjonsloven, blir kommunen pålagt å registrere en rekke opplysninger om den enkeltes deltakelse på introduksjonsprogram.
Introduksjonsstønaden
Introduksjonsstønaden er den ytelsen deltakeren mottar for å delta på introduksjonsprogrammet. Stønaden er knyttet om mot grunnbeløpet i folketrygden (G) og er på brutto 2 G i året og 2/3 av 2 G for deltakere under 25 år. I forarbeidene til introduksjonsloven gjør departementet grundig rede for de ulike hensyn som ligger bak størrelsen på stønaden.
Introduksjonsstønaden er ment som inntektssikring for deltakerne på program, og kan langt på vei anses som vanlig lønnsgodtgjørelse. På lik linje med vanlig lønn, er satsene basert på de reelle utgiftene den enkelte har og er uavhengig av eventuelt forsørgeransvar.
En deltaker uten barn får samme stønad som en deltaker med forsørgeransvar. Slik skiller stønaden seg fra økonomisk sosialhjelp, som følger et prinsipp der ytelsene øker med utgifter knyttet til forsørgeransvar og lignende.
I motsetning til økonomisk sosialhjelp, kan en mottaker av introduksjonsstønad tjene så mye vedkommende selv ønsker, uten å bli trukket i stønaden. I forarbeidene til loven blir det lagt vekt på at fravær av motregningsordning er med på å stimulere til egeninnsats - noe som kan danne grunnlag for bedre tilknytning til arbeidslivet senere.
En problemstilling som kan oppstå i forlengelse av dette, er hvorvidt en deltaker som har fullt opp med arbeid utenom programtiden virkelig har behov for grunnleggende kvalifisering. Kanskje burde vedkommende skrives ut av programmet, siden overgangen til det ordinære arbeidslivet tydeligvis har vært vellykket?
Denne type saker kan by på vanskelige vurderinger for kommunen. Her må det legges vekt på forhold som om arbeidet kan danne grunnlag for fast inntekt også i fremtiden.
Selv om introduksjonsstønaden ligger tett opp mot vanlig lønnsinntekt, er det flere forhold som avviker fra dette - eksempelvis at stønaden ikke danner grunnlag for pensjonspoeng.
Hva skjer dersom en person ikke deltar?
De rettslige konsekvensene av å ikke delta på introduksjonsprogram, er ikke fullt ut regulert i introduksjonsloven. Ved ureglementert fravær skal det trekkes i introduksjonsstønaden, og det kan vurderes midlertidig eller permanent stans.
Den viktigste sanksjonen er imidlertid ikke tatt inn i introduksjonsloven, men følger av sosialtjenestelovens vilkår for å kunne få innvilget økonomisk sosialhjelp. Etter sosialtjenesteloven må alle andre former for understøttelse være forsøkt, før en kan innvilges sosialhjelp.
Introduksjonsstønaden anses her som understøttelse. Hadde vedkommende deltatt på introduksjonsprogram ville en kunne ha forsørget seg ved denne.
