I andre situasjoner er det mer krevende å komme frem til hva som er rett regel. For eksempel når loven bruker skjønnsmessige uttrykk som ”grunnleggende kvalifisering”. Selv om dette er et uttrykk som ikke kan avgrenses lett språklig, er det like fullt en rettsregel som det i konkrete tilfeller må tas stilling til om blir oppfylt eller ikke.
Personkretsen som omfattes av en rett og/eller en plikt til å delta på opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er langt større en den gruppen som omfattes av introduksjonslovens regler om introduksjonsprogram. For deltakere på introduksjonsprogram, vil opplæring i norsk og samfunnskunnskap være et sentralt element i deres program.
Rettskilder:
1. Introduksjonsloven
Fremgangsmåten man bruker for å komme frem til hva som er den riktige regel i de enkelte tilfeller kalles "juridisk metode". Et utgangspunkt for den juridiske metode er hvilke forhold - kilder - som kan brukes for å komme frem til det som anses som gjeldende rett. Det vil si det som alle aktører i samfunnet plikter å følge.
Den juridiske metode har videre regler for hvilken vekt de ulike rettskildene har i forhold til hverandre og hvordan de kan tolkes. På introduksjonslovens felt er den helt sentrale rettskilden introduksjonsloven selv. Det korrekte utgangspunktet er en naturlig språklig forståelse av ordlyden. Lovgiver har valgt ordene med omhu og det er et demokratisk prinsipp at en lojalt følger det.
Introduksjonslovens § 1 er lovens formålsparagraf. Den slår fast at formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet.
Det er alminnelig antatt at man ikke kan utlede rettigheter direkte fra en formålsparagraf, men den er sentral ved tolkningen av lovens bestemmelser, fordi den gir uttrykk for hvilke formål, eller reelle hensyn, som lovgiver ønsker å fremme gjennom loven.
2. Forarbeidene til introduksjonsloven
Forarbeidene til introduksjonsloven er en annen viktig rettskilde på dette feltet. I forarbeidene blir det blant annet fra regjeringens side gjort rede for bakgrunnen for lovforslaget. Blant annet hva ønskes oppnådd med reglene og drøftelser om hvordan loven bør utformes.
Selve lovteksten er ofte knapp og presis. Ved å konferere med hva som er uttalt i forarbeidene i forbindelse med bestemmelsen, kan man få støtte for et tolkningsalternativ.
Odelstingsproposisjon nr. 28 (2002-2003) og Ot. prp. nr. 50 (2003-2004) er to viktige forarbeider til introduksjonsloven.
3. Praksis
På mange rettsområder er praksis, og da særlig Høyesterett sin praksis, en sentral rettskilde. På introduksjonslovens side er det ikke noen praksis av såkalt "høy rang" på nåværende tidspunkt. På sikt vil en eventuell fast praksis i forvaltningen, enten i kommunene eller hos klageinstansen, kunne bli et moment ved tolkningen.
4. Juridisk teori
Juridisk teori blir ofte ansett som en rettskilde. I alle tilfeller bidrar juridisk teori til å gi oversikt over andre relevante rettskilder og særlig hva kyndige personer mener om ulike spørsmål. De som i dag jobber med introduksjonsloven har lite teori å støtte seg på når det gjelder selve introduksjonsloven. Dette skyldes dels at loven er relativt ny og at den omhandler et lite felt.
Utfordringer
Denne situasjonen kan innebære utfordringer for forvaltningen av loven og for den enkelte som ønsker å få informasjon. Rettigheter og plikter etter introduksjonsloven er derimot direkte knyttet opp mot utlendingsretten. Dette er et felt hvor det foreligger mye teori. Videre har loven betydning for eventuelle rettigheter til sosialhjelp. Dette er et annet felt hvor det er mye informasjon å hente i form av teori.
I Rundskriv H-20/05 har imidlertid departementet tatt inn sine merknader og veiledende retningslinjer til loven, samt de ulike forskriftene som er gitt med hjemmel i loven. Disse merknadene og retningslinjene skal støtte kommunene i deres arbeid med å gjennomføre ordningene i introduksjonsloven og vil være med å sikre lik praksis over hele landet.
