Rettigheter og plikter til norskopplæring henger altså sammen med hvilken status den enkelte har etter norsk utlendingsrett. Alle utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge lovlig, har et oppholdsgrunnlag regulert i utlendingsretten. Et grunnleggende skille i de ulike oppholdsgrunnlagene er om de danner grunnlag for bosettingstillatelse eller ikke.
Bosettingstillatelse
Bosettingstillatelse danner grunnlag for selvstendig opphold i Norge - uavhengig av om det forholdet som dannet grunnlag for opphold i første omgang faller bort. Som hovedregel må en utlending ha hatt en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse i tre år, for å kunne innvilges bosettingstillatelse. Les mer om bosettingstillatelse.
Familiegjenforening
Lovgiver har valgt å koble rettigheter og plikter til norskopplæring opp mot grunnlaget for bosettingstillatelse. Man antar at de fleste i denne gruppen vil ta varig opphold i Norge. En person kan endre tillatelse i løpet av sitt opphold i landet, eksempelvis en student som gifter seg med norsk borger og blir innvilget familiegjenforening. I dette tilfellet får vedkommende rett og plikt til opplæring ved innvilgelse av familiegjenforening.
Rett og plikt til opplæring
De gruppene som etter introduksjonsloven har rett til opplæring, har krav på gratis opplæring av sin bostedskommune. I tillegg har en stor gruppe også plikt til opplæring. Denne plikten er koblet opp mot en fremtidig søknad om bosettingstillatelse. Personer som er omfattet av plikt til opplæring må ha gjennomført 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å kunne innvilges bosettingstillatelse.
Personer mellom 16 og 55 år, med følgende oppholdsgrunnlag innvilget etter 1. september 2005, har rett til gratis opplæring, men har også en plikt til å gjennomføre denne for å kunne innvilges bosettingstillatelse:
- Personer med asylstatus
- Overføringsflyktninger
- Personer med opphold på humanitært grunnlag
- Personer med kollektiv beskyttelse
- Familiegjenforente med de overnevnte gruppene
- Familiegjenforente med norske eller nordiske borgere, eller person som har bosettingstillatelse i Norge
Personer mellom 55 og 67 år, med samme tillatelse som listet opp ovenfor, har rett til gratis opplæring dersom de ønsker, men har ikke plikt til det for å kunne søke bosettingstillatelse.
I forhold til aldersgrupperingen vil personer ”vokse” inn og ut av gruppene. En person som fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse som 15-åring, vil som 16-åring falle inn i gruppen av de som har rett og plikt til opplæring. Tilsvarende vil en som fyller 55 år gå over fra å ha rett og plikt til opplæring til kun å ha rett.
Arbeidsinnvandrere
Lovgiver har valgt å pålegge arbeidsinnvandrere en plikt til å gjennomføre opplæring, men ikke å tilby denne opplæringen gratis. Med arbeidsinnvandrere menes det her en snevrere gruppe enn de som omtales som arbeidsinnvandrere i vanlig dagligtale.
Det er kun personer med det som i utlendingsretten defineres som arbeidsinnvandrere, som har plikt til å gjennomføre opplæring dersom de ønsker å søke bosettingstillatelse på et senere tidspunkt.
De aller fleste arbeidsinnvandrere som omfattes av plikt til opplæring, er fra land utenfor EU/EFTA-området. Borgere av land som er medlemmer i EU/EFTA, kan søke tillatelse i Norge etter EØS-regleverket. Disse tillatelsene danner ikke grunnlag for bosettingstillatelse og gir verken rett til gratis opplæring etter noen plikt.
Introduksjonslovens § 17 lister positivt opp den gruppen som omfattes av regelverket om norskopplæring. Med denne lovgivningsteknikken kan en ikke lese direkte ut av loven hvilke grupper som ikke omfattes. Dette kan gjøre det vanskelig for mange kommuner å begrunne hvorfor en person ikke har rett til opplæring.
Noen av de gruppene som faller utenfor introduksjonslovens regler om norskopplæring er:
- Studenter
- Au pairer og andre med midlertidig opphold (eksempelvis visum)
- Nordiske borgere
- Personer med opphold etter EFTA/EØS-regleverket.
Norskopplæring frem til 1. september 2005
Introduksjonslovens regler for norskopplæring gjelder kun personer som fikk sin første tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse etter 1. september 2005. Personer som fikk en slik tillatelse før denne dato, kan frem til 1. september 2010 tilbys opplæring etter den tilskuddsordningen som var gjeldende før introduksjonslovens regler om norskopplæring trådte i kraft. Denne ordningen kalles i dag overgangsordningen og er regulert i IMDi sitt rundskriv 07/09.
En person som fikk innvilget tillatelse før 1. september 2005, vil ikke
bli møtt med krav om gjennomført norskopplæring ved en fremtidig søknad om bosettingstillatelse. Selv om man ikke tilhører den gruppen som må ha gjennomført norskopplæring for å innvilges bosettingstillatelse, gjelder et vilkår om gjennomført norskopplæring for søknader om statsborgerskap fremsatt etter 1. september 2008.
