Hensyn å ta ved introduksjonsstart

Noen mennesker er mer sårbare av natur enn andre. Det gjelder oss alle. Ikke alle flyktninger er traumatiserte, og mange har god psykisk helse. Men et betydelig antall har med seg opplevelser som kan være kilde til et traume, eller andre psykiske vansker eller lidelser. For mange er det opphopning av vanskeligheter som er den største utfordringen for den psykiske helsen. Andre igjen kan oppleve flukten og etablering i et nytt land som noe de mestrer –noe som gir dem et positivt løft.

To personer med relativt like opplevelser kan ha svært ulike reaksjoner på hendelsene. Noen kan utvikle alvorlige psykiske lidelser som følge av for eksempel vold og tap. Andre kan ha en god og stabil psykisk helse til tross for ekstreme påkjenninger tidligere i livet. Det finnes derfor ikke en oppskrift på hvordan man møter mennesker med fluktbakgrunn.

Men noe vet vi sikkert – og disse faktorene har avgjørende betydning for den psykiske helsen:
• sikre stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen
• bidra til at den enkelte har noe meningsfylt å holde på med
• et godt sted å bo
• trygghet for seg og sine

Vanlige mennesker – uvanlige erfaringer
Alle har en psykisk helse. Om den er god eller dårlig varierer gjennom livet. Flyktninger er betraktet som en risikogruppe i forhold til å utvikle psykiske problemer. Ofte knyttes dette til opplevelser før og under flukten. Forskning viser imidlertid at for eksempel dårlig sosial støtte i eksil, predikerer depressive reaksjoner sterkere enn de traumatiske hendelsene flyktninger har opplevd i hjemlandet. Møtet med Norge kan altså ha minst like mye å si for den enkeltes psykiske helsetilstand, som hendelser før og under flukten.

Flyktninger er vanlige mennesker som har flyktet på grunn av politiske omstendigheter i sitt hjemland. De er vanlige mennesker med uvanlige erfaringer. Mange flyktninger har god psykisk helse og har ikke behov for psykiatrisk behandling eller psykisk helsehjelp. Men mange er sårbare og det er viktig at støtteapparatet i introduksjonsprogrammet og andre velferdstjenester i kommunen er oppmerksom på denne sårbarheten.

Hvordan den enkelte får det sosialt og materielt i Norge har sterk sammenheng med den psykiske helsen. Å være i jobb, ha et godt nettverk og andre alminnelige forhold er med på å beskytte mot dårlig psykisk helse. Det å ha trygg økonomi kan også beskytte mot angst og depresjon.

Betydningen av helsetilstanden
Helsetilstanden påvirker evnen til å gjennomføre kvalifisering. Psykiske vanskeligheter og sykdom er ikke like åpenbare som en del fysiske problemer. For mange er det tabubelagt å snakke om psykiske plager. Det er derfor viktig at programrådgivere – og andre ansatte rundt deltakeren – har kunnskap om hvordan den psykiske helsen utfordres hos nyankomne flytninger.

Det er mye ansatte kan gjøre for å hindre eller dempe utviklingen av psykiske problemer. Det er viktig å understreke at ansatte som arbeider med flyktninger i introduksjonsprogram ikke skal gå inn i rollen som helsepersonell. Men måten man arbeider på kan bidra til bedre mestring av psykososiale problemer, og/eller gi bedre beskyttelse mot utvikling av psykiske sykdommer.

Det ligger mye godt psykososialt arbeid i å bidra til at viktige rammer og rutiner i hverdagslivet kommer på plass etter bosetting i kommunene. Det kan være å få bolig, få muligheter til utdanning og arbeid og å få et meningsfullt liv. God kvalitet på heldagstilbudet i introduksjonsprogrammet kan innebære at en del viktige rammer i livet bygges opp igjen. Dette kan i seg selv være sykdomsforebyggende.

I denne temadelen ønsker vi å gi bakgrunnskunnskap om flyktninger og psykisk helse – inkludert det vi har kalt sårbarhetsfaktorer. Vi ønsker å formidle hva offentlig ansatte, gitt den rollen de allerede har, kan gjøre både på systemnivå og på individnivå i forhold til flyktninger med psykiske plager. Det gis noen antydninger om når man bør tenke på å kontakte helsepersonell og henvise videre. Vi gir også en kort beskrivelse av det hjelpeapparatet som skal være tilgjengelig for de som har behov for psykisk helsehjelp.

Selv om mange flyktninger har hatt opplevelser som kan likne hverandre, er verken livssituasjonen eller helsesituasjonen lik. Alle har vi ulike måter å håndtere belastninger på. I denne temadelen har vi mest oppmerksomhet på den andelen av flyktninger som faktisk får psykiske plager, og ikke om flyktninger generelt.