En god øvelse i kultursensitivitet er å starte med å ha kollegadiskusjoner om hvordan fenomenet familievold ser ut i den etnisk norske kulturen. Nysgjerrighet på hvordan den norske kulturen ser ut vil forhåpentligvis gjøre oss mindre etnosentriske og mer åpne i møte med minoritetsbrukere.
Annen voldsforståelse
Brukere med minoritetsbakgrunn vil i mange tilfeller ha en annen voldsforståelse enn etnisk norske. Det er store kulturelle variasjoner i hva som defineres som vold i ulike deler av verden. For eksempel er psykisk vold ikke en del av voldsbegrepet i mange kulturer, og for mange minoritetsbrukere vil vold være ensbetydende med mishandling.
En rekke minoritetspersoner kommer fra land hvor fysisk avstraffelse er en lovlig og akseptert oppdragermetode. En ørefik, lugging, dytting ses på som nødvendig disiplin.
I Norge har vi sett store holdningsendringer på dette området de siste tiårene. Men det er ikke lenge siden fysisk avstraffelse var normalt i norske hjem. I dag er det forbudt å bruke fysisk avstraffelse mot barn i Norge.
Mange etniske minoritetsfamilier mangler kunnskap om hva som er lov og ikke lov i Norge. Familiene kan også mangle kunnskap om alternative metoder for oppdragelse og grensesetting. Familiene kan trenge informasjon, veiledning og støtte på dette området.
Ikke-dømmende
Når vi snakker om vold, må vi våge å være nysgjerrige og utforske hvordan andre kulturer forholder seg til voldsbruk. Det må vi gjøre på en ikke-dømmende og inkluderende måte, samtidig som vi tydeliggjør norske verdier og deres bakgrunn (at vold er skadelig for barn). Dette bidrar til mer likeverdige og mindre moraliserende samtaler.
Relasjonsbygging og en indirekte stil blir spesielt viktig når man berører tabuiserte og skambelagte temaer, som vold i familien (partnervold og oppdragervold). En indirekte, relasjonsfokusert stil, krever øvelse før den blir en naturlig del av hjelperens kommunikative repertoar.
Med tiden vil man lettere kunne gjenkjenne indirekte budskap som formidles til oss av bruker. I praksis betyr det at man aktivt jobber med å erstatte ”du”-ord med ”man”-ord, at man informerer om vold uten nødvendigvis å bruke dette begrepet.
For eksempel: ”når barna er ulydige, ikke viser respekt og det kan hende du må bruke makt… ”.
Man må øve på å være en klagestøtte, og forsøke å ha et familieperspektiv i samtaler med minoritetspersoner. Forhold deg til hele familien selv om du snakker med en person.
For eksempel: Hva ville dine brødre ha gjort i den situasjonen (kollektivistisk referanseramme).
Utfordrende
Bevegelse mot en mer kontekstavhengig etikk, har imidlertid sine utfordringer. Hjelpere kan oppleve forvirring og stress når egne verdier kommer i konflikt med verdisystemer til de vi møter. Disse verdikonfliktene er emosjonelt krevende og det er viktig å lufte disse opplevelsene med kollegaer. Som en konsekvens av dette er det særlig viktig å bli tydelig på hvilke verdier som er unntatt forhandling. Kulturell praksis er alltid underordnet menneskerettigheter.
Relevante dokumenter på Alternativ til volds (ATV) nettsider:
