Mange som jobber med nyankomne flyktninger er skeptiske til å ta opp temaet tilbakevending. Dette kan ha bakgrunn i frykten for å vekke til live følelser og minner som flyktningen kanskje helst vil glemme.
Videre er mange redd for å virke avvisende. Man vegrer seg for å sende signaler om at man ønsker at flyktningen skal reise tilbake, og er heller opptatt av at han eller hun skal føle seg velkommen i Norge. Man vil tilrettelegge for best mulig integrering.
Det er imidlertid ikke noen motsetning mellom integrering og tilbakevending. Å ta tilbakevendingsperspektivet i betraktning når man arbeider med nyankomne flyktninger, er nemlig ikke ensbetydende med at man skal arbeide for at de faktisk skal vende tilbake.
Målet er at flyktningen skal være best mulig forberedt til å fatte en beslutning den dagen vedkommende vurderer tilbakevending. Han eller hun skal være best mulig rustet til å reetablere seg i hjemlandet.
Informasjon om hjemland og tilbakevending kan gis på ulike måter:
- Gjennom personlige veiledningssamtaler og i grupper. Et alternativ kan være å arrangere egne kurs eller temadager om tilbakevending - enten for utvalgte nasjonal- eller språkgrupper, eller for alle deltakerne i fellesskap. Der det er mange deltakere fra samme land, kan det være nyttig å benytte seg av ressurspersoner fra vedkommende land.
- Tilbakevending kan inngå som en del av norskundervisningen, eller
undervisning i samfunnskunnskap på eget språk.
- INCOR (Flyktninghjelpen) har skriftlig informasjon om tilbakevending på flere språk, samt holder kurs og veileder om temaet.
Tilbakevending er frivillig
For deltakere i introduksjonsprogrammet er tilbakevending et frivillig alternativ - i motsetning til andre, som ikke har opphold eller arbeidstillatelse i landet.
Det er viktig å klargjøre at det er frivillig, slik at det å ta opp temaet ikke oppleves som en trussel om å bli sendt tilbake. Et forhold basert på trygghet og respekt mellom programrådgiveren og deltakeren er særlig viktig når tilbakevending diskuteres.
Programrådgiveren må være troverdig og ha den nødvendige kunnskap. Å samarbeide med en programrådgiver med samme landbakgrunn som deltakeren, kan være en god måte å skape trygghet på og kan bedre kommunikasjonen om temaet.
