For de fleste flyktninger i Norge er tilbakevending til hjemlandet uaktuelt, og det er få som faktisk velger å reise hjem. Sett i lys av dette, er det derfor mange som spør seg hvorfor vi skal arbeide med tilbakevending av nyankomne flyktninger.
Så lenge tilbakevending er ensbetydende med selve tilbakereisen, gir det liten mening å arbeide med tilbakevending. Tar man derimot utgangspunkt i det som er drømmen, lengselen og virkeligheten for menneskene det gjelder, gir det mening. Spørsmålet om å vende hjem er et evig aktuelt spørsmål i livet og i historiene til mennesker som lever i eksil.
På ulike måter og i ulik grad preger det integreringsprosessen. Ofte fokuseres det relativt ensidig på hvilken innvirkning fortiden i hjemlandet har hatt på flyktningen, mens hjemlandets betydning i forhold til flyktningens fremtid blir ignorert.
For mange er fremtidsdrømmer knyttet til å reise tilbake, noen ønsker å bli i eksillandet mens andre ikke vet hva de ønsker. Felles for de aller fleste er at de ønsker å opprettholde kontakter og relasjoner i begge land.
Stadig flere har tilknytning til to eller flere land, og er også i stand til å opprettholde denne kontakten. Det bygges opp både personlige og økonomiske nettverk flere steder, noe som gir spesielle erfaringer og kunnskap.
En som bor fast i Norge kan for eksempel velge å følge opp økonomiske og personlige foretak i hjemlandet i vinterhalvåret, og således «pendle» mellom to land, to kulturer. Dette blir en permanent livsstil. En mer kompleks levemåte, der man har ett bein i hjemlandet og ett i et annet, er kommet for å bli.
Tilbakevending - et hinder for integrering?
For noen kan drømmen om å vende tilbake til hjemlandet rett og slett være et hinder for integrering. Tanken på å reise hjem igjen kan være så sterk, at å planlegge en fremtid i Norge synes meningsløs. Dette kan blant annet redusere motivasjonen til å lære norsk.
Gjennom å ta opp temaet kan programrådgiveren bidra til at vedkommende kan bruke «ventetiden» fornuftig. Det må påpekes overfor deltakeren at å lære norsk er nødvendig for å kunne få med seg erfaringer og kunnskap som også kan brukes hvis man vender hjem.
De fleste må uansett belage seg på å tilbringe en viss tid i Norge. Og for å få jobb i Norge er det som regel nødvendig å beherske norsk. Enn jobb gir dessuten inntekt, slik at man også kan forsørge og hjelpe familiemedlemmer i hjemlandet.
Vil bidra til gjenoppbygging
De fleste flyktninger synes det er viktig å opprettholde kontakten med hjemlandet mens de er i eksil - enten de planlegger å vende tilbake eller ikke. Det kan dessuten oppleves meningsfullt å på ulike måter bidra til gjenoppbyggingen av hjemlandet.
Dette kan for eksempel gjøres gjennom å arbeide for eller støtte organisasjoner som har prosjekter i hjemlandet. Programrådgiveren kan sette deltakerne i kontakt med aktuelle organisasjoner.
For noen kan det å starte opp et eget prosjekt eller virksomhet i hjemlandet være det man ønsker å jobbe for mens man er i introduksjonsprogrammet. Det forutsetter at forholdene i hjemlandet ligger til rette for det. På denne måten kan han eller hun både bidra til gjenoppbygging av hjemlandet, og til å skape sin egen arbeidsplass.
Kartlegge tanker om tilbakevending
For at flyktningens tid i introduksjonsprogrammet skal bli benyttet på best mulig måte, bør programrådgiveren allerede i kartleggingsfasen spørre om hvilke tanker vedkommende har i forhold til tilbakevending.
Bakgrunnen for å ta opp dette temaet så tidlig i programmet, er at man ønsker å ta flyktningens egne drømmer og behov på alvor. Det er også viktig å skape forståelse for at man ser tilbakevending i et langtidsperspektiv.
|
