De fleste vil være enig i at det beste stedet å lære om norsk arbeidsliv, er på en norsk arbeidsplass.
Basiskunnskap om norsk arbeidsliv
Mange deltakere er ikke godt nok forberedt når de går ut i en praksisperiode (Se «20 flyktninger i praksis i norsk arbeidsliv. En studie av bruk av praksisplasser som en del av introduksjonsprogram for flyktninger» av Ragnar Næss).
Dette kan ha sammenheng med at språkpraksisperioden kommer tidlig i introduksjonsprogrammet, og at norskundervisningen ennå ikke er kommet til tema arbeidsliv.
Det kan også ha sammenheng med at det blir undervist om arbeidsliv i en periode det ikke er aktuelt for deltakere å gå ut i praksis. Kunnskapen sitter dermed dårligere. Flere kommuner har løst dette ved å holde egne forberedende kurs i arbeidsliv i forkant av en praksisperiode.
Det er en stor fordel om deltakeren er kjent med grunnleggende trekk ved norsk arbeidsliv i forkant av praksisperioden. Med dette menes kunnskap om det å være i jobb i Norge, og ikke kunnskap om formelle kvalifikasjoner i forhold til ulike yrker.
Det handler både om overordnede trekk ved norsk arbeidsliv og kunnskap av mer praktisk art, for eksempel forventninger knyttet til arbeidsgiver, arbeidskolleger og deltaker selv.
Gode forberedelser er viktig
Mye av dette bør inngå i den ordinære undervisningen. Men det anbefales også at programrådgiveren, både i arbeidet med den individuelle planen og som forberedelse til en praksisperiode, er i dialog med deltakeren om ulike sider ved det å delta i arbeidslivet.
Mest mulig bør avklares på forhånd. Men av og til dukker det opp spørsmål om forhold på praksisplassen underveis i praksisperioden. En del av disse spørsmålene kan være av en slik art, at deltakeren bør ta disse opp med programrådgiveren før arbeidsgiveren blir involvert.
En godt forberedt deltaker har alt å vinne. Sjansen øker for at møtet med arbeidslivet blir positivt, resulterer i en god attest og referanse og en mulighet for videre ansettelse.
For arbeidsgiveren vil en godt forberedt deltaker gi et positivt bilde av ordningen med praksisplass. Om man unngår at tiden går med til å løse misforståelser og konflikter, vil både bedriften og deltakeren ha større utbytte av utplasser ingen. Muligheten vil øke for at arbeidsgiveren er villig til å ta imot flere på praksisplass.
