Arbeidspraksis

Arbeidsmarkedstiltak er bare aktuelt overfor innvandrere som har behov for kvalifisering relatert til arbeidsmarkedet.

Tiltaket arbeidspraksis (se også her) skal primært foregå i ordinær virksomhet, i privat eller offentlig sektor. Arbeidspraksis kan også foregå i skjermet virksomhet (APS), for personer med særskilte behov for tilrettelegging. Opprettelsen av tiltaksplasser er avhengig av mulighetene for å skaffe relevante tiltaksplasser i arbeidsmarkedet.

Arbeidspraksis kan være aktuelt som en del av introduksjonsprogrammet og kan kombineres med norskopplæring.

Et eksempel på en modell:

• tre dager arbeidspraksis og to dager norskopplæring
  
  
• den kommunale norskopplæringen tar ansvaret for norskopplæringen
  
  
• NAV tar ansvaret for arbeidspraksisen, og følger opp deltaker og
  arbeidsgiver

Utfordringen ved denne modellen, er å utvikle metoder i norskopplæringen som knytter norskopplæring og arbeidspraksis godt nok sammen. Dette må gjøres slik at det skapes synergieffekt mellom den systematiske og formelle opplæringen ved voksenopplæringssenteret, og den praktiske språkerfaringen fra arbeidsplassen.

Når skal man starte med arbeidspraksis?
Det har vært mye usikkerhet, uenighet og ulik praksis knyttet til når i  introduksjonsprogrammet det er aktuelt, eller hensiktsmessig, å starte med arbeidspraksis. Alle deltakere skal vurderes individuelt, og det er nødvendig å ta hensyn til mulighetene på arbeidsmarkedet. Derfor er det ikke noe poeng å angi et fast tidspunkt for eventuell overgang fra språkpraksis til arbeidspraksis.

Det har imidlertid vært vanlig å starte med arbeidspraksis etter fullført norskprøve 2, i norskplanen Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det er gode grunner til å vente med arbeidspraksis til flyktningen har grunnleggende ferdighet i å kommunisere på norsk.

Vurderingen av når det er hensiktsmessig å starte med arbeidspraksis, blir gjort ut fra følgende faktorer:

• den individuelle planen
  
  
• tilgang til den aktuelle typen arbeidspraksis
  
  
• hvilke krav den aktuelle arbeidspraksisen stiller til kompetanse og norskkunnskaper
  
  
• arbeidsmarkedet

En akademiker som ønsker relevant arbeidspraksis ut fra sitt tidligere yrke, vil sannsynligvis ikke ha stort utbytte av arbeidspraksis etter norskprøve 2. Muligheten for et faglig utbytte av arbeidspraksisen vil være bedre dersom deltakeren har et relevant norsknivå, sett ut fra de arbeidsoppgavene han eller hun skal utføre.

Dersom en flyktning med akademikerbakgrunn ønsker arbeidspraksis som passer til hans/hennes bakgrunn, kan det være hensiktsmessig å finne en språkpraksisplass som gir intensiv språktrening, for eksempel i en barnehage. Norskopplæringen avsluttes så med Språkprøven.

I noen yrker, eller videreutdanning på høyere nivå, kreves et høyere språklig nivå enn dette. For noen vil det derfor være nødvendig å ta Test i norsk - høyere nivå. Også trinn 3 ved universitetet og norsk som andre språk i videregående skole, gir samme norskkompetanse. Det kreves ikke bestått Språkprøve for å ta disse testene.

En kan deretter forsøke å finne relevant arbeidspraksis. Da vil det være større muligheter for at arbeidspraksisen oppleves som meningsfull, både for arbeidsgiver og deltaker. Man bør ha i minne at det kan være vanskelig å framskaffe enkelte typer arbeidspraksis, og det kan være et poeng å vente med et tiltak: Rett tiltak til rett tid!

I mange tilfeller vil vi oppleve at høyt utdannede flyktninger har et langsiktig og et kortsiktig mål i sin individuelle plan. Det kortsiktige målet kan være å få jobb og forsørge seg selv og familien, mens det langsiktige målet kan være å få vurdert sin utdanning - eventuelt komplettere sin utdanning - dersom det blir resultatet av vurderingen. En arbeidspraksis kan i slike tilfeller tilpasses det kortsiktige målet: å få en jobb for å tjene penger.

Dersom situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at det er vanskelig å skaffe språk- og arbeidspraksis, vil det i de fleste tilfeller være hensiktsmessig at arbeidspraksis får prioritet, ved at språkpraksis blir flyttet til andre arenaer enn ordinært arbeidsliv. Norsk kan trenes på mange andre arenaer.

Målsettingen for arbeidspraksis:

• Å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid eller utdanning.
  
  
• Å prøve ut og avklare den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet.
  
  
• Det bør være mulighet for opplæring og oppdatering.
  
  
• Deltakeren skal få relevant arbeidserfaring i henhold til den individuelle planen.
  
  
• Deltakeren skal få en attest og en referanse for videre jobbing.
  
  
• Å øke motivasjonen for norskopplæring.
  
  
• Å bruke og forbedre ferdighetene i norsk språk.
  
  
• Å skape forståelse og fremme samhandling mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn.
  
  
• Ta i bruk innvandrernes medbrakte kompetanse, til beste for samfunn og individ.
  
  
• Å rekruttere arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn til norsk arbeidsliv.
  

Om arbeidspraksis: NAV betaler kursstønad. Denne tilfaller kommunen. Arbeidsgiveren har ikke lønnskostnader eller arbeidsgiveransvar, men er ansvarlig for at deltakeren er yrkesskadeforsikret. Praksisdeltakeren er å betrakte som ekstraordinær arbeidskraft, og det er viktig at de ikke fortrenger ordinære arbeidstakere. Den tillitsvalgte i bedriften skal orienteres om arbeidspraksisen. Bedriften skal utpeke en fadder, som har hovedansvar for oppfølging i avtaleperioden. Bedriften har ingen forpliktelser til videre engasjement/jobb etter at avtaleperioden er gått ut, men deltakeren er arbeidssøker og kan være aktuell for ansettelse også i avtaleperioden. Dersom deltakeren får jobb, kan arbeidspraksisen avsluttes på kort varsel.