Grunnleggende kvalifisering er selve fundamentet i introduksjonsloven. Mange deltakere opplever det som en stor utfordring å kvalifisere seg i et land med et så høyt utdanningsnivå som i Norge. Derfor vil mange ha et langt kvalifiseringsløp foran seg, og flere vil oppleve å måtte rekvalifisere seg i forhold til kompetansen som kreves i norsk arbeidsliv.
Dokumentere kompetanse
I de fleste yrker stilles det krav om formell kompetanse, og uansett vil personer med arbeidserfaring ofte bli foretrukket, framfor dem som aldri har vært i jobb. Derfor er det viktig å få dokumentert og vurdert opparbeidet kompetanse fra hjemlandet, enten det er formal- eller realkompetanse.
Det er dessuten nødvendig å opparbeide seg en første arbeidserfaring fra Norge. Praksisplass er en døråpner til arbeidslivet og kan være starten på en yrkeskarriere i Norge.
Mange deltakere har lang arbeidserfaring fra hjemlandet, men ingen dokumentasjon. Praksisplass gir deltakeren mulighet til å vise sine ferdigheter. Deltakeren får også en attest og referanse til bruk ved senere jobbsøking.
Realkompetansevurdering
Det er viktig at kompetansen som flyktningen bringer med seg blir vurdert og verdsatt. Realkompetansevurdering er et verktøy som kan gi flyktningen godkjenning av kompetanse som han har opparbeidet seg i Norge, eller i andre land. Programrådgiveren bør ha god kjennskap til denne muligheten. En reakompetansevurdering kan resultere i at veien til et fagbrev eller en studiekompetanse i Norge kortes ned.
Et eksempel:
Tre deltakere gikk på et Amokurs, som kombinerte fagopplæring, praksis og kommunal norskopplæring. Kurset var i regi av Nav intro i Bergen.
De tre fikk godkjent all yrkesteori i barne- og ungdomsarbeiderfaget ( VG1 og VG2). De hadde erfaring i arbeid med barn og ungdom fra hjemlandet og barnehagepraksis fra Norge. De benyttet tolk.
Les mer om Realkompetanseordningen.
|
