Arbeidstid:
De fleste deltakere som er i praksis, vil være på arbeid innenfor ordinær arbeidstid. Likevel bør man informere om ulike arbeidstider, deltidsarbeid, skift- og turnusordninger og liknende - og i hvilke bransjer det er aktuelt.
Det kan også være aktuelt å ta opp tema som fleksitid og overtid. Selv om deltakeren ikke berøres av dette direkte, kan det være av betydning for å forstå hvorfor kollegaer eventuelt kommer og går på ulike tidspunkt.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- At det finnes ulike arbeidstidsordninger.
- På de fleste arbeidsplasser er arbeidstiden bestemt gjennom avtaler, og sjelden gjenstand for individuelle forhandlinger.
Pauser:
Bestemmelsene for pauser varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Tariffavtalen fastslår om arbeidstakeren har betalt lunsjpause eller ikke.
Andre reguleringer kan være aktuelle hvis man for eksempel står ved en maskin hele dagen, er sjåfør eller har andre yrker som krever regelmessig hvile.
Hver arbeidsplass har også sin egen «pausekultur». Mange steder gis det rom for en kaffepause med kolleger i løpet av dagen, røykepauser og liknende.
Det er lurt å undersøke hvilke formelle og uformelle regler som gjelder på det aktuelle praksisstedet i forkant. Dette kan gjøre innkjøringsperioden på arbeidsplassen lettere.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- Det finnes bestemmelser for pauser i arbeidslivet, både generelt og spesielt på den enkelte arbeidsplass.
- Den uformelle pausekulturen varierer fra arbeidssted til arbeidssted.
Travelhet og stress:
Tempo, arbeidsmengde og forventninger varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Mange klager over stress, dårlig tid og mye å gjøre, men en hektisk arbeidsdag bidrar også til at man føler seg nyttig.
Det virker demotiverende hvis en deltaker på praksisplass opplever at alle andre løper rundt og har mye å gjøre, mens man selv ikke har så mange oppgaver.
Dette kan være særlig aktuelt i oppstartsfasen på praksisstedet, før en kommer inn i arbeidet. Da er det lett å føle at en ikke er til nytte, ikke får brukt sine ressurser og er «usynlig». På den andre siden kan stress og for stor arbeidsmengde virke overveldende på deltakeren.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- Hva slags tempo, arbeidsmengde og forventninger deltakeren vil møte på praksisplassen.
- At man må si i fra dersom man blir gående uten arbeidsoppgaver, eller har for mye å gjøre.
Religionsutøvelse:
I introduksjonsordningen og i det ordinære arbeidslivet, finnes det regler for å få fri ved feiring av religiøse høytider utenfor offisielle fridager. Disse er det viktig at deltakeren er kjent med.
Noen vil ha behov for å sette av tid til bønn i løpet av arbeidsdagen. Arbeidsplasser med en stor andel muslimer, har gjerne tilrettelagt for dette.
Behov for bønn vil imidlertid være ukjent for mange arbeidsgivere. Derfor må man snakke om dette i forkant av praksisperioden. Deltakeren må være innstilt på å tilpasse bønnetidene i forhold til hva som er mulig å få til på arbeidsplassen.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- Kjennskap til regler som gjelder for fri ved religiøse høytider, som faller utenom offentlige høytidsdager.
- Hvis det er aktuelt med bønn eller annen religionsutøvelse i arbeidstiden, må dette tas opp med praksisstedet.
Kolleger:
Forholdet til kolleger utgjør en viktig del av arbeidshverdagen. Mange arbeidsoppgaver forutsetter et nært samarbeid med kolleger. På mange arbeidsplasser får man tett kontakt med kolleger, både faglig og sosialt.
For en som skal ut i språk- eller arbeidspraksis, er det viktig å komme inn i et arbeidsmiljø der man jobber sammen med andre og ikke utfører en jobb alene - uten kontakt med øvrige ansatte. Samarbeid om arbeidsoppgaver er ofte en døråpner til det sosiale miljøet på arbeidsplassen.
Les mer:
