Høy yrkesdeltakelse:
I Norge er det relativt lav arbeidsledighet og høy yrkesdeltakelse. Grunnlaget for velferdssamfunnet er at så mange som mulig er selvforsørget gjennom arbeid.
Arbeid og en selvstendig tilværelse anses som et gode, både for den enkelte og for samfunnet. Sosialhjelp skal fungere som et siste sikkerhetsnett når alle andre muligheter er prøvd.
Overfor deltakeren i introduksjonsprogrammet er det viktig å formidle at disse prinsippene gjelder begge kjønn. Det bør pekes på at kvinner i Norge har høy yrkesdeltakelse, også de med små barn. Ulike former for barnetilsyn gjør det mulig for småbarnsforeldre å jobbe.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- Sosialhjelp er en midlertidig ytelse. Samfunnet forventer at alle som har mulighet, deltar i arbeidslivet og forsørger seg og familien.
- Høye boutgifter og levekostnader krever ofte at begge foreldre må ut i arbeid for å være økonomisk selvhjulpne.
- Det er vanlig at norske barn går i barnehage og på skolefritidsordning (SFO), slik at begge foreldrene kan jobbe.
Likestilling:
I henhold til norsk lov har alle like rettigheter i arbeidslivet uavhengig av kjønn, etnisk opprinnelse og funksjonsnivå. Selv om mange vil hevde at det er langt igjen til vi oppnår full likestilling, har Norge kommet langt sammenliknet med mange andre land. Dette gjelder særlig likestilling mellom kvinner og menn.
Det blir mer og mer vanlig at kvinner innehar lederstillinger i arbeidslivet. Likestilling gjelder også på hjemme¬banen. Det er vanlig at fedre tar langt større ansvar for familie og hjem, enn det som var vanlig noen tiår tilbake.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- Alle har like rettigheter i arbeidslivet uavhengig av kjønn, etnisk opprinnelse og funksjonsnivå.
- Som arbeidstaker må man forholde seg til kvinnelige og mannlige kolleger og ledere på samme måte.
- Det finnes en lov mot etnisk diskriminering (Diskrimineringsloven).
Demokrati:
Norsk arbeidsliv har en demokratisk ¬struktur som gir arbeidstakerne stor grad av innflytelse. Fagforeninger har en sterk posisjon. De spiller en viktig rolle i lønnsforhandlinger, og skal sikre arbeidstakernes rettigheter når det gjelder for eksempel vern mot usaklige oppsigelser, mobbing og diskriminering på arbeidsplassen. Kommer man fra et land der demokratiet ikke står like sterkt som i Norge, er det viktig å kjenne til dette.
Undersøkelser viser at mange innvandrere ikke kjenner retten til å fagorganisere seg. Et råd er å avtale et møte mellom tillitsvalgt på arbeidsplassen og deltakeren. Deltakeren kan da bli introdusert for hvordan fagforeningen jobber på praksisstedet.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- At alle arbeidstakere har rett til å være fagorganisert.
- Hva fagforeningene kan gjøre for sine medlemmer.
- Hvilken rolle de tillitsvalgte spiller på en arbeidsplass.
- At mange forhold i arbeidslivet er regulert gjennom lover og avtaler, og at det finnes ulike parter i arbeidslivet, slik som arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner.
Uformell ledelseskultur:
Norsk arbeidsliv er i stor grad preget av en uformell ledelseskultur. Særlig på små arbeidsplasser er det liten avstand mellom ledelse og arbeidstakere.
Lederen blir gjerne omtalt med fornavn, går nødvendigvis ikke formelt kledd og omgås de ansatte i det daglige livet på arbeidsplassen. Tonen mellom leder og ansatte er gjerne uformell.
På større bedrifter kan avstanden til ledelsen oppleves som større, men det kan like mye skyldes bedriftens størrelse som en autoritær ledelse.
For den som er ny i Norge, kan den uformelle tonen være uvant. Det kan derfor være nyttig å forberede deltakeren på dette.
Dette bør vektlegges overfor deltakeren:
- Norske arbeidsplasser i stor grad preget av en uformell
ledelseskultur.
- Som ansatt må man vise like mye respekt overfor en ikke-autoritær ledelse, som en autoritær ledelse.
