Erfaringer fra flyktningetjenesten i Kristiansand

I den individuelle planen var hovedmålet å konvertere sykepleierutdannelsen til norsk utdanningssystem, slik at hun raskest mulig kunne jobbe som sykepleier. Medbrakt dokumentasjon på utdannelsen ble umiddelbart etter ankomst til kommunen sendt til oversettelse. Deretter ble dokumentasjonen sendt til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH. Deler av utdannelsen ble godkjent av SAFH, med skriftlig tilbakemelding om hva som skulle suppleres for å få en autorisasjon i Norge.

Kvinnen begynte på norskopplæring da hun ble deltaker i introduksjonsprogrammet. Etter ett år og et par måneder bestod hun Språkprøven. Hun hadde tatt norsk på fulltid, og i det videre kvalifiseringsløpet valgte hun å hospitere i tre måneder ved et sykehjem. Samtidig tok hun eksamen i medikamentregning ved Høgskolen i Vestfold.

Kravet etterpå var å ta kurs i ”Nasjonale fag for sykepleiere”, ved Høgskolen i Oslo. Etter endt eksamen var det 8 uker med veiledet praksis i psykisk helsearbeid og 8 uker med veiledet praksis i eldreomsorgen. Praksisperioden ble avsluttet med en to ukers praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid.

Det var svært stor strykprosent ved eksamen i ”Nasjonale fag for sykepleiere” ved Høgskolen i Oslo. Kvinnen var en av dem som strøk. Hun valgte å ta eksamen på nytt, men denne gangen ved Høgskolen i Vestfold.

Hun bestod eksamen, men da denne skulle godkjennes av Høgskolen i Oslo, opplevde hun at saken ble trenert. Andre personer ble koblet inn, og saken løste seg til slutt.

Totalt tok det to år før kvinnen fikk autorisasjon som sykepleier. Hun kom i full jobb i et vikariat som sykepleier ved et sykehjem.


2. Mann fra Afghanistan, cirka 30 år med liten skolebakgrunn fra hjemlandet. 

Startet på spor 1 ved Kristiansand Voksenopplæring. I kartleggingen ble det nedfelt at han hadde jobbet noe på et bilverksted, og i henhold til den individuelle planen var hovedmålet å jobbe som assistent på et bilverksted.
Han utførte enkle arbeidsoppgaver som var relatert til bil. Etter et halvt år på skolen ba han om å få hospitere på et bilverksted. Programrådgiveren hans tok en ringerunde til forskjellige bilverksteder. Til slutt fant hun en bedrift som var villig til å ta inn en praksiskandidat. I starten var det nok med en dag i uken. Det ble arrangert et trekantmøte med deltaker, Flyktningtjenesten og bilverkstedet. Der ble det informert om hvilke arbeidsoppgaver personen skulle få. Siden han ikke hadde autorisasjon som bilmekaniker, var det begrenset i forhold til hvilke arbeidsoppgaver han kunne utføre. Det ble avgjort at han skulle få opplæring i billakkering og klargjøring av biler.

Etter noen måneder ble NAV Intro koblet inn, og kandidaten fikk mulighet til å få en arbeidspraksis på full tid. Da var det muntlige norsknivået så bra at han kunne slutte på skolen og satse på en kompetanseutvikling innen bilverkstedbransjen. Firmaet var så fornøyd med kandidaten at de var interessert i en lønnstilskuddsordning. NAV Intro organiserte dette i samarbeid med bedriften. De ble enige om en nedtrapping av tilskuddet i en periode på seks måneder. Etter dette var mannen fast ansatt i bilfirmaet, men som ufaglært assistent.

Programrådgiveren informerte om realkompetansevurdering og yrkesprøving, men det er personen selv som må ta den avgjørelsen i fremtiden. Det innebærer en større sikkerhet og høyere lønn dersom personen får et fagbrev.

Mannen brukte to år og tre måneder i introduksjonsprogram på en fornuftig og målrettet måte. Programrådgiver og NAV Intro samarbeidet tett rundt deltakeren for å få til denne løsningen.


3. Tsjetsjensk mann cirka 50 år, utdannet tannlege og tanntekniker.

Hadde dokumentasjon på begge utdannelser. Alle dokumenter ble sendt til oversettelse umiddelbart etter opptak på introduksjonsordningen. Etter dette ble dokumentene sendt til Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAFH.

Han fikk ikke autorisasjon som tannlege, men fikk tilsendt en veiledning som forklarte hvor og hvordan han kunne ta de fagene som manglet for å få autorisasjon. Da ett av kravene var tannlegepensum på engelsk over to år, bestemte han seg for heller å satse på tannteknikerutdannelsen. Da fikk han til svar fra SAFH at tannteknikerutdannelsen var for gammel til at han kunne få autorisasjon i Norge.

Det ble klaget på vedtaket, men han fikk ingen respons. Programrådgiveren ringte da Høgskolen i Oslo for å diskutere saken med en rådgiver ved tannteknikerstudiet. Rådgiveren ble i første omgang avvist, fordi deltakeren ikke var student der. Etter at programrådgiveren presset på, var det litt mer interesse for å diskutere saken. Svaret var til slutt at SAFH måtte kontaktes på nytt. Det ble gjort, og saksbehandler der sendte en sjekkliste over oppgaver en tanntekniker må ha gjennomført i Norge.

I mellomtiden tok mannen Språkprøven og startet med Bergenstesten ved voksenopplæringen. Han bestod Språkprøven, og han ønsket å hospitere ved et tannteknisk laboratorium. Han hadde en flyktningguide som selv var utdannet tanntekniker. Hun henviste han til et tannteknikerfirma i Kristiansand. Der var det en ivrig og engasjert eier/leder som organiserte en praksisplass. Avtalen var halv dag skole og halv dag praksis i regi av Flyktningtjenesten. I denne perioden ble arbeidene hans vurdert av to laboratorier; ett i Oslo og ett i Larvik. Det ble organisert av lederen for tannteknikerfirmaet. I tillegg til heldagsprogram tok deltakeren datakortet på kveldstid.

I dag er deltakeren overført til et annet firma (markedsført av programrådgiveren). Der gjenstår porselen- og gullarbeid som skal godkjennes av både firma og SAFH. Det er ved denne bedriften restarbeidet blir utført, slik at han kan få sin autorisasjon. Firmaet vil i nærmeste fremtid forhandle med NAV om lønnstilskudd med tanke på å ansette han.

I denne saken har introduksjonsdeltakeren vist stor motivasjon til tross for mye motgang. Han har også hatt gode hjelpere/veiledere i to programrådgivere, en flyktningguide og ikke minst lederen for tannteknikerfirmaet. Hans kontaktnett har vært helt avgjørende for å komme i mål.

SAFHs behandling av saken har tatt altfor lang tid. I dette tilfellet ble introduksjonsvedtaket utvidet til tre år med særskilt begrunnelse.


4. Tsjetsjensk kvinne, cirka 50 år da hun begynte i introduksjonsprogrammet.

Hun hadde ingen dokumentasjon på utdanning, men en arbeidsbok som kunne dokumentere 20 års yrkeserfaring fra et bakeri i hjemlandet. Heldagsprogrammet bestod i begynnelsen av norskopplæring, men hun kom ikke lenger enn til spor 2. Kvinnen hadde læringsblokkering, og mente selv det handlet om traumer på grunn av tap av nære familiemedlemmer i krigen. Hun hadde et todelt norskopplegg: integrert språkpraksis i skolens kantine og teori resten av dagen. I den individuelle planen stod det at hun ønsket å fortsette sin yrkeskarriere som baker i Norge.

Etter nesten to år i dette kvalifiseringsløpet, spurte kvinnen om programrådgiveren kunne hjelpe henne med å finne praksisplass på en reell arbeidsplass. Programrådgiver ringte til det mest anerkjente bakeriet (god erfaring fra før) i Kristiansand, og de inviterte til et trekantmøte hos dem. Programrådgiveren klarte å ”selge henne inn” på grunnlag av hennes kompetanse. Hun hadde med seg en arbeidsbok fra det tidligere Sovjetunionen som inneholdt mange superlativer, blant annet stod det at hun hadde blitt tildelt ærespris på grunn av en fantastisk arbeidsinnsats.

Kvinnen begynte å hospitere tre dager per uke ved bakeriet. Hun gikk inn i et kombiløp, der hun beholdt to dager med norskundervisning på skolen. Etter tre måneder kom NAV Intro på banen (programrådgiveren kontaktet dem). De godkjente en arbeidspraksis i tre måneder, forutsatt at bedriften ville satse på henne. Det ble også avtalt et lønnstilskudd der NAV etter tre måneder med arbeidspraksis på full tid kunne dekke 75 prosent av lønnen i en periode, for så å trappe ned tilskuddet.

Arbeidsgiver var svært fornøyd med innsatsen og læringsevnen hennes. Til tross for språklige utfordringer, besluttet bakeriet å ansette henne. Kvinnen utnyttet heldagstilbudet maksimalt, og det var heller ingen dødtid i introduksjonsprogrammet. Hun ble fast ansatt i en alder av 55 år.


5. Somalisk kvinne, i slutten av tjueårene. Startet som analfabet i introduksjonsprogrammet

Hun fikk tilrettelagt norskundervisning for analfabeter på spor 1. Lærte det norske språket muntlig, slik at hun ble i stand til å kommunisere med andre. Hovedmålet i den individuelle planen var å bli renholder. Hun fikk mulighet til å ta integrert språkpraksis ved voksenopplæringen. Det tilbudet benyttet hun seg av. Der lærte hun mye om renholdsfaget, samtidig som kurslederen ble en viktig referanse. Det var sistnevnte som markedsførte henne overfor ISS.

Da hun var klar for arbeidslivet, søkte hun jobb og fikk 50 prosent renholdsjobb ved ISS i 2008. Hun fikk jobben, og er fremdeles i introduksjonsprogrammet når hun ikke er på jobb. På den måten får hun maksimalt utbytte av programmet. Det er tillatt å ha lønnet arbeid som en del av programmet, og i denne situasjonen ble det vurdert som hensiktsmessig.

Kvinnen brukte sitt nettverk og skaffet seg 50 prosent jobb gjennom dette. Hun bruker nå resten av tiden i introduksjonsprogrammet på å perfeksjonere seg i norsk muntlig. Den skriftlige delen av norskfaget vil det ta flere år å utvikler.


Eksempler på deltakere som kom i utdanning etter endt program:


1.  Mann fra Eritrea, i slutten av tjueårene. Fullført videregående skole i Eritrea.

Har også tatt datakurs i hjemlandet: word, excel og datakommunikasjon. Dokumenter fra videregående skole ble sendt til Samordna Opptak  for vurdering. Han fikk tilbakemelding om å ta fire fag som gir studiekompetanse. Disse fagene blir tatt på kveldstid, og er dermed utenom heldagsprogrammet.

Mannen er i dag elev ved Kristiansand Voksenopplæring. Han er ferdig med spor 2 og begynte på KG (Konsentrert grunnskole) fra høsten 2008. Hovedmålet er å utdanne seg til boreingeniør innen offshore. Han snakker flytende engelsk, noe som er en forutsetning for å forstå offshore-terminologien.

Dersom han ikke kommer rett inn på ingeniørstudiet etter endt KG og etter å ha avlagt eksamen som privatist, vil han ta forkurs for ingeniører ved en videregående skole eller et universitet. Begge studieplasser er administrert fra UIA. Dette fungerer som en komprimert studiekompetanse for personer som kun skal ta en ingeniørutdannelse.

Det hersker liten tvil om at introduksjonsdeltakeren vil nå det målet han har satt seg. Han er svært motivert for å få en høyere utdanning i Norge som gir jobbmuligheter.


2.  Mann fra Burma, i midten av tjueårene, universitetsutdannet innen økonomi og administrasjon.

Har en Bachelor-utdannelse fra Burma. Alle dokumenter ble umiddelbart etter ankomst sendt til oversettelse og videre til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hovedmålet er å studere økonomi og administrasjon på høgskole/universitet. NOKUT godkjente Bachelor-graden sammen med videregående skole, som en studiekompetanse til høgskole og universitet.

Det er flere delmål underveis i prosessen mot studier på høyere nivå. I tillegg til norskopplæring holder deltaker på med datakortet (7 moduler). I sommerferien jobbet personen på Hennig Olsen Is fordi han ønsket å lære mer om norsk arbeidsliv og være økonomisk selvstendig i en periode.

Deltaker har ett år igjen i introduksjonsprogrammet. Han er ambisiøs og motivert, så det er ikke sikkert han trenger å bruke de to årene har fått tildelt. Kanskje starter han med studier tidligere.