Innenfor det som betegnes som grunnutdanning, er det ulikt administrativt nivå mellom grunnskole, som er et kommunalt anliggende, og videregående skole, som er et fylkeskommunalt ansvar. Dette gjelder også for voksne. For høyere utdanning er det godkjenningsordning på nasjonalt nivå.
Grunnskole:
Norsk grunnskole har et tiårig løp. Voksne som kommer til Norge, har etter Kompetansereformen rett til å fullføre norsk grunnskole. Det er ingen andre kriterier enn et opplevd behov for opplæring (Opplæringsloven § 4A.1). Tilbudet gjelder bare for dem som har varig opphold i Norge. Henvendelse gjøres til bostedskommunen. Plassering på klassetrinn gjøres på grunnlag av realkompetansevurdering.
Videregående skole:
I Norge har all ungdom rett til tre års videregående skole.
Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, har rett til videregående opplæring. Første punkt i Opplæringsloven gjelder voksne fra og med det året de fyller 25 år. Opplæringen for voksne skal tilpasses behovet til den enkelte. Kunnskapsdepartementet gir nærmere informasjon om hvem retten omfatter, om inntak, rangering og ulike rettigheter.
Voksne som har rett til videregående opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin. Når det gjelder yrkesprøving av en fagopplæring fra hjemlandet, vises det til informasjon om dette på Vox sine hjemmesider www.vox.no
Høyere utdanning:
NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kan gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. NOKUT vurderer om en utenlandsk høyere utdanning er likestilt med en norsk universitets-/høyskolegrad og om hvor mange studiepoeng utdanningen tilsvarer.
Universiteter og høyskoler kan også gi en faglig godkjenning av utenlandsk høyere utdanning som jevngod med grader og studieprogram de selv tilbyr. Universiteter og høyskoler foretar også faglig innpassing av utenlandsk utdanning for de som ønsker å fortsette med studier i Norge.
Lovregulerte yrker:
Enkelt yrker er lovregulerte og krever autorisasjon for å praktisere. Den følgende oversikten viser de vanligste lovregulerte yrkene:
Helsefaglig utdanning:
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har ansvaret for autorisasjon til regulerte yrker i helsesektoren som lege, psykolog, sykepleier, fysioterapeut, farmasøyt, bioingeniør, hjelpepleier, vernepleier med flere.
Lærer, førskolelærer:
Utdanningsdirektoratet har ansvar for vurdering av yrkeskvalifikasjoner for lærere og førskolelærere med utdanning fra utlandet.
Revisor, regnskapsfører, eiendomsmegler:
Kredittilsynet har ansvaret for godkjenning av statsautorisert revisor, registrert revisor, autorisert regnskapsfører, eiendomsmegler og inkassobevillingshaver.
Veterinær, fiskehelsebiolog, dyrepleier:
Mattilsynet autoriserer veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere.
Advokat:
Tilsynsrådet for advokatvirksomhet utsteder advokatbevillinger, autoriserer advokatfullmektiger, samt gir tillatelser til ulike rettshjelpere og rettshjelptiltak.
Sjøfart:
Sjøfartsdirektoratet autoriserer ulike yrker i sjøfartssektoren.
Flyger, flytekniker:
Luftfartstilsynet gir lisens for arbeid i luftfart.
