Etter at programrådgiveren og programdeltakeren har gjennomført kartlegging og for eksempel laget en CV sammen, er man blitt bedre kjent med hverandre. Grunnlaget for et samarbeid mellom dem begynner å utvikle seg.
På bakgrunn av dette vil neste steg være å snakke om hvilke planer deltakeren har for sin kvalifisering, og hva han/hun skal bruke introduksjonsprogrammet til.
Målet med introduksjonsprogrammet er å forberede programdeltakeren for arbeid og utdanning og for å møte samfunnet. Ved å stille mange åpne spørsmål (Hvordan kan du lære norsk raskt? Hva er det som motiverer deg mest?) og gi supplerende informasjon underveis, vil man i felleskap komme frem til hvilket programmål deltakeren har.
Dette målet skal være en veiviser for både deltakeren og programrådgiveren i deres fremtidige samarbeid. Samarbeidet, som er basert på kartlegging og individuell plan, må i tilegg sees i sammenheng med veiledning og den rollen en veileder/programrådgiver har.
Erfaringer viser at ved å avklare forventningene man har til hverandre, kan man forebygge mye kommunikasjonssvikt, og bidra til en relasjon preget av tillit og respekt for hverandre.
Individuell plan skal:
- angi navn på programdeltaker, start for introduksjonsprogrammet,
hovedmålet/programmålet og navn på programrådgiver
- si noe om delmålene, og aktiviteter og tiltak for å nå hovedmål
- angi når hovedmål og delmål skal være oppnådd
- angi hvem som har ansvar for ulike tiltak og aktiviteter, når og hvordan de skal gjennomføres
- si noe om ønskede resultater på delmålene
- sikre at det ikke oppstår opphold i tid eller glipp i overganger mellom ulike elementer i programmet
Planen kan settes opp på ulike måter, men bør som hovedregel inneholde momenter som beskrevet ovenfor. Ansvaret skal være tydelig plassert for å synliggjøre for alle parter hva som er forventet og hva som oppnås.
Måloppnåelse markeres for eksempel med å notere i planen resultat på delmålene, for å synliggjøre utviklingen for alle parter. Manglende måloppnåelse spores tilbake til ansvarlig(e) utøver(e), og nødvendig justering foretas.
For å sikre at planen er individuelt tilpasset og fremgang i programdeltakernes kvalifisering finner sted, er det viktig å foreta en evaluering av planen med jevne mellomrom - for eksempel hvert halvår.
Hovedmål og delmål
I en individuell plan kan man skille mellom hovedmål (programmål) og delmål.
Et eksempel:
Hovedmål: Å komme i arbeid som rørlegger.
For denne programdeltakeren, og mange andre, vil det første delmålet være å få tilfredsstilende kunnskaper i norsk. Tiltakene vil da være ulike aktiviteter som kan bidra til at personen får norskkunnskaper som er gode nok til å kunne kommunisere muntlig og skriftlig, og samtidig få kunnskap om det norske samfunnet, lokalmiljøet, arbeidslivet, utdanningsmuligheter også videre.
Det kan også skilles mellom de mål og tiltak som ligger innenfor et introduksjonsprogram, og de som ligger lenger fram i tid, hvor tilpasningen av programmet likevel ivaretar det langsiktige målet så langt det er mulig.
