Hindringene for kommunikasjon kan skyldes bevisste eller ubevisste forhold hos partene. Problemene kan ligge hos tolken, i selve budskapet eller hos taler/lytter.
Tolken
Tolken bør ikke bli ”hovedpersonen” i samtalen. Dette kan skje dersom tolken prioriterer informasjon, forenkler eller forfiner språket, gir utfyllende forklaringer, svarer på spørsmål fra partene, eller ved at han/hun bare later som om han/hun forstår eller oversetter korrekt. Bekreftende nikk eller «ja, ja» som vender oppmerksomheten mot tolken og bort fra samtaleparten, kan også virke forstyrrende.
Tempoet på tolkningen spiller også en rolle for kommunikasjonen. Hvis tolken er lynrask til å tolke, kan partene ha vanskelig for å oppnå kontakt. Tolken kan også i enkelte tilfeller være så nølende at samtalen går i stå.
Budskapet
Hvis budskapet er komplisert eller språklig vanskelig, kan partene få problemer med å forstå hverandre. Det kan være fordi språket er uvant, for abstrakt eller inneholde ekspertbegreper. Ytringer som inneholder relativt mange sjeldne ord eller mange og lange setninger, kan være vanskelig å oppfatte. Det samme gjelder dersom ytringen er framført i svært høyt tempo.
Partene (taler/lytter)
Psykologiske eller følelsesmessige faktorer hos den minoritetsspråklige, kan også være årsak til hindringer i kommunikasjonen. Han/hun kan «stenge ute» eller avvise et budskap, selv om han faktisk hører det. Det kan være ulike faktorer som fører til at en minoritetspråklig ikke makter å ta til seg det han hører. Det kan være fordi budskapet er uventet eller bryter med konvensjoner (dvs. «vanlig skikk og bruk»).
Det kan også skje dersom tillit til taleren mangler, lytteren er blitt «immun», budskapet oppleves som unyttig, eller budskapet oppleves som ubehagelig. Både tolken og tolkebrukeren må ha et bevisst forhold til slike avvisningsmekanismer, og bestrebe seg på at informasjon ikke blir borte på grunn av egne følelser.
