Mange bruker lang tid på denne avklaringsprosessen. Riktig informasjon er viktig for å fatte realistiske beslutninger. Det er viktig at flyktningen selv tar aktivt del i arbeidet for å innhente informasjonen.
Han/hun må selv bestemme hvor mye innsats som eventuelt skal legges ned i videreutdanning og kvalifisering. Rollen til veilederen er å gi god informasjon og å henvise til de riktige faglige instansene.
Den individuelle planen må berøre disse viktige spørsmål:
- Er målet å fortsette i sitt tidligere yrke?
- Hvilken status har yrket i Norge?
- Kan dokumentasjon på utdanning og yrkespraksis fremskaffes?
- Hva mangler for å få utdanningen godkjent i Norge, og hvor lang tid vil dette ta?
- Deltakernes private økonomi / hvordan finansiere livsopphold/ forsørgelsesbyrde- hvem forsørger familien?
- Geografi - hvor kan man skaffe det som mangler på utdanningen?
Når skal man starte kartleggingen?
Arbeidet bør begynne så snart som mulig etter ankomst til landet. Det er viktig å arbeide systematisk med kartleggingen av nyankomne innvandrere.
Målet er å få oversikt over hva flyktningen har med seg av dokumentasjon og etterlyse det som mangler dersom det er mulig å oppdrive. Deretter må dokumentasjonen sendes til oversetting og godkjenning.
De ulike godkjenningsinstansene vil spesifisere hvilke papirer som skal oversettes. Det er viktig å være oppmerksom på at det kan søkes dispensasjon for dokumentering på grunnlag av krigssituasjoner. Siden dokumentasjonen i en del tilfeller er vanskelig å oppdrive, må man regne med at denne prosessen vil ta noe tid.
Den individuelle planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av den nyankomne innvandrerens utdanning og kompetanse.
Kompetansereformen (St.meld.nr. 42 (1997-98) gir alle voksne med varig oppholdstillatelse rettigheter både til oppgradering av tidligere skolegang, rett til yrkesprøving og muligheter for realkompetansevurdering - både i forhold til grunn- og videregående skole og yrkesutdanninger på høyskole- og universitetsnivå.
