Dialog med brukerne bidrar til å gjøre tjenester mer treffsikre og effektive. Men det forutsetter at brukerdialogen også inkluderer brukere med minoritetsbakgrunn.
Innvandrere eller personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre utgjorde per 1.1.2008 om lag 10 prosent av befolkningen, i noen kommuner opp mot 30 prosent.
Minoriteter er ikke en egen brukergruppe, men finnes i målgruppene for alle offentlige tjenestetilbud, som barnehagebarn, skoleelever, kvinner, enslige forsørgere, høyt utdannede, boligsøkere, gravide, småbarnsforeldre, langtidsledige, eldre, pleietrengende, diabetikere, hørselshemmede, selvstendig næringsdrivende, brukere av kultur- og fritidstilbud osv.
Vi har lite kunnskap om minoriteter og deres syn på offentlige tjenester. Minoriteter er underrepresentert i brukerundersøkelser. Det er en utfordring å legge til rette brukerdialogen, slik at minoritetenes stemme bli hørt og deres erfaringer med tjenesten kartlagt.
Brukerundersøkelser når ikke alle, og etniske minoriteters behov fanges ikke opp på en tilfredsstillende måte:
- De mest utsatte gruppene er vanligvis ”tause” i brukerundersøkelser.
- De ”tause” gruppene er ofte dem vi vet minst om
… og hvor det er mest å vinne på en bedre dialog
… og som kan være de mest ressurskrevende sett fra tjenestens side
