Språkpraksis kombineres ofte med norsk, data og samfunnsfagundervisning på skolen. Praksisen kan arrangeres gjennom voksenopplæringen, eller i annen kommunal regi.
Språkpraksis gir deltakeren anledning til å benytte språket i en autentisk situasjon. For å klare seg i arbeidsliv og samfunnsliv, er det viktig at deltakeren klarer å forholde seg til en vanlig samtale mellom kolleger, som for eksempel i pausen på en arbeidsplass.
De fleste norsklærere snakker rolig og tydelig, mens på arbeidsplassene må praktikanten forholde seg til normalt samtaletempo med kolleger, kunder, brukere etc. Dette gir deltakeren anledning til å øve seg på å lytte, snakke og riktig uttale. På enkelte arbeidsplasser får de i tillegg anledning til en autentisk øving i å skrive og lese.
FAFO-rapport 414 Kvalifisering for alle (2003), viser at deltakerne i språkpraksis selv rapporterer at språknivået deres har blitt mye bedre etter praksisperioden. Alle deltakere som skal ta Norskprøve 2 eller Norskprøve 3 , må øve på disse ferdighetene. På denne måten blir språkpraksis et utmerket supplement til norskopplæringen på skolen.
I tillegg har det vist seg at deltakere som får lite ut av ordinær undervisning i klasserom, har større utbytte av opplæringen når den kan kombineres med praksis.
Hva er forskjellen på språkpraksis og arbeidspraksis?
