1. Avtal besøk:
Det beste er om man har faste avtaler, for eksempel hver - eller annenhver uke. Dette skaper forutsigbarhet for alle. Ha klart for deg hvem du skal spørre etter, navn på kontaktperson m.m.
Det er viktig å få tid til å snakke med kontaktperson/fadder på tomannshånd. En slik samtale kan skje på praksisplassen, eller over telefon i for- eller etterkant av besøket. Informer deltakeren om at det er rutine å snakke med kontaktperson alene, så de ikke tror det er noe galt.
2. Bli vist rundt: På første besøk er det fint å be deltaker om å vise deg rundt på praksisplassen. Deltakeren forteller og forklarer hva som gjøres hvor. Da ser man om deltakeren kjenner rutinene, samtidig som man er i en naturlig språksituasjon. I en barnehage vil man for eksempel fort se om deltakeren har kontakt med barna.
3. Observer: Deretter er det fint å være observatør til hva som foregå på praksisstedet. Det kan være en samlingsstund i en barnehage, matservering på et bo- og behandlingssenter eller tilsvarende. Da skal deltakeren gjøre det han eller hun pleier å gjøre.
4. Glosebok og logg: Alle deltakere bør ha en liten glosebok som de har med seg på jobb. Der skal de skrive alle ord og uttrykk de ikke kjenner. Hvis de har tid, kan de spørre en kollega om hjelp til stavemåte, eller de kan spørre læreren etterpå.
Hver dag bør de skrive nye ord. Det er viktig at de skriver dem ned så fort de hører dem, ellers glemmer de ordene. De bør også føre en logg, med korte referater om hva de har gjort hver dag.
5. Gjennomgang av gloser: Hvis man har anledning, bør læreren eller den som følger opp i praksis, sette seg ned med deltakeren og gå i gjennom gloseboken. Da vil det komme opp forhold man kan diskutere med deltaker.
På steder hvor det er mye skriftliggjøring, for eksempel rapportskriving, kan man se på noen eksempler og gå igjennom nye ord. Gloseboken må også tas med på skolen.
6. Bilder: Klargjør - helst på forhånd per telefon - om det er ok å ta bilder. I en barnehage kan det for eksempel være barn som det ikke skal tas bilder av.
På bo- og behandlingssenter må man være oppmerksomme på at man ikke tar bilder som bryter med taushetsplikten. Det er fullt mulig å ta bilder av ulike arbeidssituasjoner uten beboere til stede.
7. Fortelle om arbeidsplassen: Dersom det er en lærer som følger opp på praksisstedet, kan deltakeren bruke bildene på skolen, når han/hun forteller om sin arbeidsplass til de andre i klassen. Alle stiller spørsmål, og læreren skriver ned teksten.
Denne teksten kan brukes på mange måter. Den kan brukes til prosesskriving, man kan ta ut verb, adjektiv eller substantiv og bøye dem, eller man kan be deltakerne skrive teksten om til en annen tid.
8. Ikke koseprat for mye på praksisstedet.
9. Still gode spørsmål: Hva må til, eller hva mangler, for at den enkelte deltaker skal få jobb på et senere tidspunkt?
