Noen steder praktiserer man en «innkjøringsperiode» uten språkpraksisplass, på fire til ti uker med arbeidslivskunnskap og mer tradisjonell norskopplæring.
Andre setter i gang språkpraksis med en gang og gir arbeidslivskunnskapen i tilknytning til erfaringer som gjøres på arbeidsstedet.
I noen kommuner begynner man med å gi én dags praksis i uken, og utvider til tre til fem dager etter hvert som kandidaten er moden for det.
Andre opererer mer fast med tre dager på skolen og to dager i språkpraksis over lengre perioder.
I Bærum kommune har man for eksempel valgt følgende modell:
- Fem ukers forberedende kurs i fem dager per uke: Her tilbys ordinær
norskopplæring og arbeidslivskunnskap.
- Deretter er deltakeren på praksis fem dager per uke, i to uker. Da får deltakeren en full oversikt over ukesrutinene på arbeidsplassen, samt at han/hun blir kjent med alle ansatte (også dem som arbeider deltid).
- Deretter har deltakeren to dager praksis og tre dager norsk og arbeidslivskunnskap.
- Læreren gir deltakeren oppfølging på praksisplassen, minimum to ganger à 1 time per måned.
På Johannes Læringssenter i Stavanger, har de innført en modell der deltakeren får et forberedende arbeidslivskurs over noen dager, de siste ukene av semesteret før de skal gjennomføre språkpraksis
Anbefalinger
Språkpraksis bør bestå av hele dager på arbeidsplassen - ikke halve dager. Dette er noe både deltakerne og arbeidsgiverne er enige i.
Det synes også som at tett oppfølging på praksisplassen, er et viktig suksesskriterium for å sikre best mulig læring.
Størst mulig grad av fleksibilitet må være et mål, så lenge det knyttes til den individuelle planen til den enkelte programdeltaker.
Les mer:
